Oppdalshistorie

Gravfeltet på Vang

Gravfeltet på Vang er Norges største. Over sju hundre gravhauger er registrert, men sannsynligvis finnes det også et betydelig antall graver under flat mark. Feltet har vært benyttet av mange garder i området i minst sju hundre år fram til tiden rundt år 1000, da kristendommen ble innført.

Det er planer om å bygge et besøkssenter på Vang, der livet til fjellvikingen skal presenteres.

Du finner stoff om gravfeltet på Vang i litteraturoversynet og registrene til Bøgda vår. For dem som ønsker en rask innføring, har vi lagt ut en pdf-versjon av kapitlet om gravfeltet i Kjell Haugland: Oppdals historie (2002).

 

Gravfeltet på Vang er et enormt historisk arkiv, med tusenvis av gjenstander som forteller om livet i Oppdal i forhistorisk tid. Utgravinger så langt viser blant annet at oppdalingene i vikingtiden hadde kontakt med det kristne Irland.

Det runde smykket har trolig opprinnelig vært brukt som dekorasjon på et helgenskrin. Her i hedenske Oppdal ble det benyttet som smykke.

Det er funnet mange sverd på Vang. De har ulik fasong, for sverdmotene skiftet nesten like raskt som klesmotene i våre dager!

Krukka stammer fra folkevandringstiden, et halvt tusen år etter Kristi fødsel. I denne tiden brukte man ikke gravhauger, men flate graver med steinsetting rundt. (Gjenstandsfoto: P. Fredriksen/O. Farbregd.)


Montasje_gravfeltet.jpg