Oppdalshistorie

Kirkebøker

Kirkebøkene (ministerialbøkene), som ble ført av presten, er de viktigste kildene når det gjelder personopplysninger. Oppdals kirkebøker er bevart fra 1739, men det finnes også noen fragmenter av bøker fra tiden rundt 1690. Kirkebøkene fra tiden 1739-1911 ble i 1990-åra lagt inn på data av datagruppen til Oppdal historielag, og er nå tilgjengelige i Digitalpensjonatet, en underavdeling av Digitalarkivet. Her vil du finne døpte, fadrer, vigde og begravde i tidsrommet 1739-1911 og opplysninger om innflyttede og utflyttede - og vaksinerte - fra 1800-tallet. Du kommer direkte til kirkebøkene for Oppdal her.

En del sider av kirkebøkene fra tiden rundt 1690 har blitt brukt som "fôr" i en kiste som ennå finnes. For noen år siden ble sidene avskrevet og stoffet lagt ut på nettet. Du vil finne disse fragmentene av kirkebøkene for åra 1687-93 her.

Kirkebøkene for tidsrommet 1739-1930 er skannet og tilgjengelige i Digitalarkivet i originalsversjonen. Også de såkalte klokkerbøkene er lagt ut. Dette var bøker klokkeren var pålagt å føre, som en sikkerhet i tilfelle kirkebøkene skulle bli ødelagt av brann. Du kommer til kirkebøkene (ministerialbøkene) og klokkerbøkene ved å gå inn her.

Skal du arbeide med håndskrevne kilder fra tiden før midten av 1800-tallet, bør du ha kjennskap til gotisk håndskrift. I Digitalarkivet finner du et godt kurs i gotisk håndskrift.

 

Datagruppa til Oppdal historielag gjorde virkelig et storarbeid da kirkebøkene for Oppdal og andre sentrale kilder ble lagt inn på data i første halvdel av 1990-åra. Her er gruppa i arbeid, fra venstre Ivar Hoel, Magne Nilssen, Odd Magne Mellemseter (bak), Tore Fagerhaug og Arnt Tilset.


Dataregistreringsgruppa.jpg